Mange undres over at Norge, sammen med Saudi Arabia, Pakistan og Jemen i FN-organet Ecosoc (United Nations Economic and Social Council) forleden stemte for et arabisk resolusjonsforslag som anklager Israel alene for brudd på kvinners rettigheter. Erna Solberg arbeider intenst for at Norge skal få en periode i Sikkerhetsrådet. Da gjelder det å smiske til seg stemmer, uansett. En stemme er en stemme.

I juli ble det fremlagt en resolusjonstekst, fremmet av alliansen av 77 u-land pluss Kina hvor det utelukkende var Israel som ble anklaget for brudd på kvinners rettigheter. Dette har skjedd flere ganger tidligere, – det er en årviss oppvisning i antisemittisk atferd fra denne FN-organisasjonens side. Det nye denne gangen var at Norge, med sin nyutnevnte «president» gikk inn for å støtte dette sjofle og usaklige angrepet på Israel om brudd på kvinners rettigheter, sammen med Iran, Saudi Arabia, Jemen og Pakistan, samt seks tilstedeværende EU-land. Bare USA og Canada stemte imot, noe som må ha svekket Canadas kandidatur til Sikkerhetsrådet.

Hvordan kunne det skje etter at Regjeringen på Krfs initiativ hadde besluttet å vise «en balansert holdning til Midtøsten-konflikten og gi et bidrag til dialog, forståelse og en fredelig utvikling i Midtøsten.»? Og hvordan kan det ha seg at ingen i KrF eller andre partier synes dette er merkelig og inkonsekvent?

Vi står tilbake med det faktum at “norsk Midtøsten-politikk ligger fast» som utenriksminister Søreide uttalte det. Den følger konsekvent hva Brussel måtte mene. Da Norge lot seg assosiere med EF/EU gjennom EØS-avtalen, ble det ansett som fordelaktig at vi også sluttet oss politisk til «den euro-arabiske dialog» og alt hva den medfører av tilpasning og støtte til Den arabiske ligas konflikt med Israel. Så lenge EU opprettholder sin pro-arabiske politikk, kan vi ikke vente noen endring i retning av balansert holdning, forståelse og fredelig utvikling i norsk Midtøsten-politikk.

Alle partiene på Stortinget aksepterer dette, men de snakker ikke om det. Hva har Norge i Sikkerhetsrådet å gjøre når vi ser hvordan de stemmer i FN-systemet er, innbefattet Ecosoc, WHO og andre FN-organer. Systemet er pill råttent som det allerede er, og at Norge skamløst bruker milliarder av kroner og firer på alle anstendighetens og rettferdighetens prinsipper i sin stemmegivning bare for å kunne kjøpe seg stemmer, er totalt forkastelig. Enda verre blir det om Norge skal bruke denne ene stemme i Sikkerhetsrådet til å videreføre den korrupte stemmegivingen som allerede finnes der.

Snakk om å undergrave Norges egne interesser. Hvor er Krf? Hvor er Frp? Hvor er oppegående og anstendige mennesker i H og V? Norge burde føre en utenrikspolitikk som gavner Norge og undertrykte mennesker i andre deler av verden, og ikke hvitvaske totalitære bevegelser og regimer eller styrke organisasjoner som er undertrykkede eller frihetsbekjempende. Norges stemmegivning går på tvers av meningene til mange av velgerne til regjeringspartiene, og man kunne nesten tro at sosialistene allerede har inntatt regjeringsapparatet. Politikerne burde frykte det vi kaller politikerforakt, ikke mate den ytterligere.

AV: TOM BJØRNØ