Økonomi i ruiner

Kinaviruset har ødelagt den spanske økonomien og  de offentlige kassene har gjeldsnivåer som ikke er sett siden begynnelsen av forrige århundre. Alt tyder på at den spanske regjeringen må innføre nye tiltak for å få økonomien tilbake på sporet. Spørsmålet er hvordan. I følge flere eksperter kan Spania bestemme seg for å øke skatten, kutte sosiale utgifter eller heve pensjonsalderen.

Det er fortsatt for tidlig å vite hvordan livet i Spania vil se ut etter pandemien. Men krisens omfang indikerer at det vil være behov for justeringer i fremtiden hvis landet skal kompensere for den enorme økningen i utgiftene til helsetjenester og sosial  beskyttelse. Landets økonomi har kommet under press fra inntektstapet, anslått til rundt   25,7 milliarder euro. Både Skatteetaten (Airef) og den spanske nasjonalbanken Banco de España har indikert at det vil måtte gjøres justeringer for å fylle ut den utarmede statskassen. Dette betyr vanligvis kutt i velferd og skatteforhøyelser.

«Som land må vi bestemme oss: Kutter vi i velferdsstaten eller øker vi  inntektene,» sier økonomiprofessor Ignacio Conde-Ruiz  ved Universitet i Madrid. Å øke skattene i denne situasjonen er imidlertid ikke enkelt. For hardt rammede bedrifter kan skatteøkninger på toppen bety kroken på døra.  Når et selskaps fortjeneste blir rammet av fallet i inntekter og forbruk, ville det å øke skatten nå være kontraproduktivt.   Men i det øyeblikket situasjonen stabiliserer seg, må regjeringen ta en beslutning: Øke inntektene eller redusere utgiftene. Regjeringen anslår at bruttonasjonalproduktet BNP vil falle med 9,2% i 2020, at gjelden vil stige til 115,5% av BNP og at underskuddet vil nå 10,3% (mer enn € 100 milliarder). Noen eksperter sier at denne prognosen er altfor optimistisk, og advarer om at den kan forverres ytterligere hvis det kommer et nytt virusutbrudd til høsten.

Økonomien forventes imidlertid å bli bedre i 2021. Spørsmålet er «om det vil være nok for å få det offentlige regnskap i orden,» sier Francisco Pérez, direktør for  Institut Valencià d’Investigacions Econòmiques  (IVIE). Pérez påpeker at det vil bli mindre utgifter til helsetjenester når utbruddet er under kontroll, men at andre tiltak, som garantert minimumsinntekt, fortsatt vil kreve finansiering. Finansminister María Jesús Montero har uttalt at det ikke vil komme «massive utgiftskutt eller massive skatteøkninger.» Regjeringen planlegger imidlertid å godkjenne den såkalte “Google-skatten” på digitale tjenester, og en annen avgift på økonomiske transaksjoner, innen utgangen av året. Men tilsammen ville disse bare skaffe anslagsvis 1,8 milliarder euro.  Regjeringspartner Podemos har også foreslått en formuesskatt som vil ramme mennesker med over 1 million euro, men dette ser ikke ut til å ha mye støtte.

José Carlos Díez, fra Universitetet i Alcalá, mener at regjeringen vil måtte gjøre justeringer i pensjonsordningen. Dette representerer en av regjeringens største utgiftsforpliktelser .  To av hver femte euro som samles inn i skatt går til pensjoner, og i 2019 var kostnadene 135 milliarder euro. Díez foreslår at pensjonsalderen skal heves akkurat nå til 67, i stedet for vente til 2027. Økonomen mener også at skatten på de høyeste personinntektene  og merverdiavgiften  (IVA) bør økes. Jorge Onrubia, som underviser i økonomi ved  Universidad Complutense de Madrid har et annet syn. «Jeg støtter ikke kutt i pensjoner eller tjenestemannslønn, og ser heller ikke at den nåværende regjeringen vil gjøre dette, med mindre EU tvinger dem,» sier han.  Foreløpig har Brussel bestemt seg for ikke å be EU-medlemmene om å gjøre kutt, til tross for det høye nivået av gjeld og underskudd. Men det har allerede bemerket at når stormen er over, vil statene måtte gå tilbake til og se på sine skatteordninger.

AV:TOM BJØRNØ

Relaterte artikler